Natterangler

Hvorfor har klokka en tendens til å gå så sinnsykt fort i helgene?
Spesielt på kvelden når man sitter alene og enten ser litt på tv, chatter litt på nett, hører på musikk, maler, tegner, skriver eller gjør andre mer eller mindre uinteressante ting... Så fort man har fått barnet i seng, går tiden dobbelt så fort, og vips så er klokka midt på natten! Merkelig fenomen det der altså. Det er vel en av de tingene man (i allefall jeg!) aldri kommer til å forstå.

Det er jo forsåvidt ikke noe problem å sitte våken til sent på kveld, eller langt på natt, men krisen kommer jo neste morgen, sammen med angeren, når man innser at man faktisk ikke kan sove hele dagen fordi man har barn (og katter) som krever oppmerksomhet og ikke minst mat, og en leilighet som skulle vært ryddet, klær som skulle vært vasket og støvdotter som fyker oppover veggene hver gang noen beveger seg i rommet. Og tro meg! Med 6 katter i hus, så er det mye bevegelse, og støvdottene får nesten ikke tid til å legge seg engang, før de fyker videre, deler seg, sprer seg...

Det aller verste med "dagen derpå", altså etter en sen natt, uten noen form for fest eller andre sprell, bare god gammeldags sløving og forskjellige former for avslapping, det er å stå opp, trøtt og uggen i kroppen, for så å komme inn i stua, der kattedoen står rett innenfor døra. Kan dere tenke dere hvilken lukt som slår imot en når døren åpnes?? 6 katter driter mye i løpet av en natt!
Nå er det sikkert mange som tenker at doen kanskje ikke burde være plassert akkurat der, hvis det er så plagsomt, men jo, det må den.
Tenkte en stund på å la doen stå på badet, men ombestemte meg ganske raskt. Det lille badet vårt er nå kattefritt område, fordi det er okkupert av et alltid overfylt tørkestativ, samt diverse annet som bruker å være på de fleste bad.
Tidligere sto det samme tørkestativet i den ene stua, men katter ELSKER klær som henger til tørk, vet dere det?? De syns det er utrolig moro å klatre i klærne, og mine klær klarer dessverre ikke å klamre seg fast til de få intakte tørkesnorene, så de havner temmelig raskt på gulvet, og små katter syns jo bare det er såå godt å ligge oppå halvtørre klær og virkelig kose seg!
Jeg fant ut at det er bedre med drittlukt om morgenen, enn å gå på jobb i klær som ser ut som de har pels...

Men tilbake til problemstillingen "sene netter". Hva skal et stakkars menneske gjøre da, når kveldstimene og nattetimene er den tiden da kroppen finner ut at nå er den ikke sliten likevel, så nå kan den boble over av energi, og hjernen slår gledelig følge og blir så full av kreativitet at det halve nesten kunne vært nok...?
Det er jo på denne tiden det er kjekt å sitte med ting som man ikke føler man rekker i løpet av dagen, fordi man jakter på de hersens hybelkaninene og tømmer kattedoer hele tiden.
Vel vel, som sagt, jeg kommer aldri til å bli klok på hverken klokka eller kroppens mysterier...
Og nå er det leggetid, for klokka har gått alt for fort igjen og er over 3! ;)

Sløvedag

I dag er vi hjemme, både RC og jeg. Jeg har ligget våken hele natten med øreverk og hodepine, RC våknet i dag med feber og hodepine.
Egentlig er det utrolig hvor dårlig fantasien min plutselig blir hver gang jeg er i dårlig form. Sikkert mye artig vi kunne ha funnet på her hjemme i dag, men det eneste vi har gjort hittil er å se på tv og spille dataspill.
I kista mi ligger det både lerreter og maling og pensler og diverse annet hobbymateriell som bare skriker etter å bli brukt, men det frister ikke. Selv om det nå strengt tatt snart er på tide å sette i gang med det, så familien kanskje får noen julegaver til jul...
Nå har jeg endelig funnet ut hva jeg skal gi til min sære lille sønn til jul også, men jeg kan ikke skrive det her, for han sniker omkring meg...Utrolig teit at de lærer å lese på skolen for tiden. Mye vanskeligere å holde ting hemmelig nå altså :P hehe...
Får nok levere en liten klage til lærerne en dag, og spørre hvorfor i alle dager de driver og lærer sønnen min så mye rart.

Nå er det tid for kakao og popcorn og disneyfilm her. Må jo kose oss litt når vi først er hjemme, ikke sant?

Ok, here we go...

Jeg har egentlig sagt lenge at jeg aldri kommer til å opprette noen som helst form for blogg. Hvorfor skulle jeg det liksom, har jeg tenkt...

Vel vel, nå er jeg her da...men jeg lover hverken det ene eller det andre. Er ikke engang sikkert jeg kommer til å bruke bloggen noe særlig. Hvis jeg ikke finner ut at det er kjempeartig da. Sjansen er jo der. Med mine skriveglade fingre, og mitt overfylte hode, så er faktisk sjansen temmelig stor også, når jeg tenker etter.
*tenker* Jupp. Stor sjanse for at det likevel kommer til å bli en del innlegg i denne bloggen.
Jo mer jeg tenker på det, jo smartere syns jeg det var å opprette den. Jaggu er jeg lur ja. Ingen tvil om det. Den kommer nok til å bli MYE brukt, føler jeg.
Men jeg vet ikke helt ennå hvor personlig den vil bli da. Blir den for personlig, føler jeg jo at jeg ikke kan vise den til alle og enhver...og det som er moro med en blogg er jo nettopp det å gi folk flest muligheten til å lese (og kommentere) alt det interessante jeg har å skrible ned. Så vi får se. Nå er jeg i allefall i gang! Gleder meg til å fortsette!