Føler ikke at jeg har noe å komme med i dag...
Jeg er sur og gretten, sliten og lei, irritabel og grinete, slapp og trøtt.
Say no more...
Reno Christopher snekrer litt
mars 2008
fredag 22. februar 2008
mandag 18. februar 2008
Dette går jo så det suser!
Skriver litt igjen jeg!
Akkurat nå sitter jeg og funderer på noe svært viktig.
Skal jeg vise det nyeste eller det eldste innlegget først i bloggen min?? Det er et utrolig vanskelig valg akkurat det der altså... Jeg vil jo egentlig at folk skal lese mitt første innlegg først, og ikke det siste, men hvis jeg har det første først og ikke det siste først, så kan det jo tenkes at folk ikke gidder å scrolle seg nedover siden, og da går de jo glipp av mye interessant lesing :P ...eeehh...
Nei, jeg tror jaggu jeg lar det være som det er jeg, og har det siste først, slik de fleste har. Og så glemmer jeg at jeg har sittet og brukt masse tid på å tenke på det, for det var jo faktisk helt poengløst.
Klokka er nå halv ett om natten, natt til tirsdag. Burde vel ærlig talt sove nå, men det har jeg faktisk ikke særlig mye lyst til. Reno Christopher er hos pappa'n sin, jeg har en av mine arbeidsledige dager i morgen, og skal ikke opp så tidlig uansett. Da er det utrolig deilig å sitte her med musikk og en kopp kaffe latte, mens jeg synger og koser meg og slapper heeelt av. Ingen bekymringer. Eller jo, bekymringer har man vel alltids, men når jeg sitter sånn, så har jeg lettere for å skyve unna tankene på alt det ekle og kjipe. Tenker nok på det sånn ellers i hverdagen, syns jeg. Det er nok av problemer å forholde seg til ja.
Hvordan en vakker, flott, intelligent og smart jente som meg kan ha bekymringer?? Ja, det kan dere jammen lure på! Jeg spør meg selv det samme spørsmålet hver eneste dag jeg, men jeg har ennå ikke klart å komme frem til en fornuftig løsning på det... ;)
Huff, nei, for å være ærlig, så er det akkurat nå for tiden en del problemer og vonde hendelser som nesten klarer å vinne over alt det gode i livet mitt, og jeg sliter litt med å holde humøret oppe. Men som vanlig prøver jeg å ta tingene med et smil (på utsiden), og ser fremover. Alle problemer kan overvinnes, har jeg lært! Jeg gjør i allefall så godt jeg kan!
Jeg har forresten funnet ut at det ser mye lettere ut enn det er, å lage en blogg. Eller er det kanskje jeg som er litt klønete? Hva skal jeg ha med i bloggen da liksom? Kan ikke bare sitte og skrive side opp og side ned med vissvass heller. Det blir ikke særlig interessant etterhvert da. Noen linker og slikt er kanskje kjekt å ha med. Ok, da har jeg noe å gjøre utover natten. Gå på linke-jakt!
Og nå sier jeg takk for meg, ellers blir det bare uinteressant vrøvl, merker jeg.
Akkurat nå sitter jeg og funderer på noe svært viktig.
Skal jeg vise det nyeste eller det eldste innlegget først i bloggen min?? Det er et utrolig vanskelig valg akkurat det der altså... Jeg vil jo egentlig at folk skal lese mitt første innlegg først, og ikke det siste, men hvis jeg har det første først og ikke det siste først, så kan det jo tenkes at folk ikke gidder å scrolle seg nedover siden, og da går de jo glipp av mye interessant lesing :P ...eeehh...
Nei, jeg tror jaggu jeg lar det være som det er jeg, og har det siste først, slik de fleste har. Og så glemmer jeg at jeg har sittet og brukt masse tid på å tenke på det, for det var jo faktisk helt poengløst.
Klokka er nå halv ett om natten, natt til tirsdag. Burde vel ærlig talt sove nå, men det har jeg faktisk ikke særlig mye lyst til. Reno Christopher er hos pappa'n sin, jeg har en av mine arbeidsledige dager i morgen, og skal ikke opp så tidlig uansett. Da er det utrolig deilig å sitte her med musikk og en kopp kaffe latte, mens jeg synger og koser meg og slapper heeelt av. Ingen bekymringer. Eller jo, bekymringer har man vel alltids, men når jeg sitter sånn, så har jeg lettere for å skyve unna tankene på alt det ekle og kjipe. Tenker nok på det sånn ellers i hverdagen, syns jeg. Det er nok av problemer å forholde seg til ja.
Hvordan en vakker, flott, intelligent og smart jente som meg kan ha bekymringer?? Ja, det kan dere jammen lure på! Jeg spør meg selv det samme spørsmålet hver eneste dag jeg, men jeg har ennå ikke klart å komme frem til en fornuftig løsning på det... ;)
Huff, nei, for å være ærlig, så er det akkurat nå for tiden en del problemer og vonde hendelser som nesten klarer å vinne over alt det gode i livet mitt, og jeg sliter litt med å holde humøret oppe. Men som vanlig prøver jeg å ta tingene med et smil (på utsiden), og ser fremover. Alle problemer kan overvinnes, har jeg lært! Jeg gjør i allefall så godt jeg kan!
Jeg har forresten funnet ut at det ser mye lettere ut enn det er, å lage en blogg. Eller er det kanskje jeg som er litt klønete? Hva skal jeg ha med i bloggen da liksom? Kan ikke bare sitte og skrive side opp og side ned med vissvass heller. Det blir ikke særlig interessant etterhvert da. Noen linker og slikt er kanskje kjekt å ha med. Ok, da har jeg noe å gjøre utover natten. Gå på linke-jakt!
Og nå sier jeg takk for meg, ellers blir det bare uinteressant vrøvl, merker jeg.
torsdag 14. februar 2008
Eeh...jaja, så mye for en aktiv blogg ;P
Jeg som var sååå sikker på at denne bloggen kom til å bli skrevet i temmelig ofte... Tok feil jeg gitt! Men jeg har vært nettløs i mer enn én mnd da, så det er litt av grunnen. Resten av grunnen er nok dessverre (tøft å innrømme det for meg selv!) at jeg er en liiiiten smule lat!
Jeg starter med et prosjekt, og så gidder jeg ikke å fortsette det eller fullføre det. Hjelp? Gode råd? Eller er det rett og slett bare å skjerpe seg? Jeg får vel prøve. Det burde jo ikke være så vanskelig å ta seg tid til å skrive LITT oftere bare. Nå som jeg er delvis arbeidsledig og greier :P Jepp, det er jeg. Behovet for vikarer på jobben min kommer nok fortsatt til å være der, og jeg klamrer meg nok fast en stund til, men det blir så slitsomt å gå og ikke vite fra uke til uke hvor mye jobb jeg har, så nå søker jeg andre jobber, selv om jeg egentlig ikke har lyst.
Sendte min første søknad via mail for nøyaktig to minutter siden forresten, og guriland så skummelt det var å trykke på SEND-knappen!!! Ti minutter tok det meg før jeg turde! Jeg kan jo risikere å måtte dra på intervju, hehe, og det er jo skumle greier!! Huff, jeg er helt klart ikke laget for å søke jobber altså...
Akkurat i dag jobber jeg ikke, selv om de ringte og spurte om jeg hadde mulighet noen timer. Jeg skal på et par møter utpå dagen i dag, derfor måtte jeg si nei. Liker ikke å si nei. Da bruker de jo noen andre, og det vil jeg ikke. Men men, noen ganger må jeg faktisk gjennomføre de planene jeg allerede har for dagen, slik er det bare.
Sånn bortsett fra de to møtene i dag, så har jeg ingenting spesielt fore. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle være flink og holde på litt med et annet prosjekt jeg driver med. Jeg skriver bok. Men det går treeegt. Som alt annet med meg. Jeg er en ekstremt treg person, på alle mulige måter. Noen ganger er det greit å være treg, men i andre tilfeller syns jeg det hadde vært supert om jeg kunne være litt raskere. Men det er ikke alltid jeg kan endre på det heller, enten jeg vil eller ikke.
Men altså, tilbake til boken min. Jeg har ikke skrevet mye i det hele tatt, men tankene om boken surrer i bakhodet mitt mer eller mindre 24 timer i døgnet, og jeg håper jeg kan klare å få den ferdig før jeg er gammel og grå i det minste.
Om jeg skal prøve å gi den ut? Det er jeg usikker på. Spørs nok om selvtilliten er stor nok til at jeg tør å sende den avgårde. Vel vel, den som lever får se. Som sagt går det ikke særlig fort, så jeg har god tid til å bestemme meg for akkurat det.
Over til noe helt annet. Er det noen som kan fortelle meg hva man gjør med en 7 1/2-åring som til tider oppfører seg som om han skulle vært 13 år og midt i den verste puberteten, med nesten alt hva det innebærer?? Ja, jeg snakker om sønnen min ja. Han har perioder der han driver den stakkars moren sin til vanvidd! Vi krangler så busta fyker, og det blir antakeligvis ikke noe bedre av at jeg blir direkte barnslig og så upedagogisk at mine kollegaer ville blitt sjokkert om de hadde sett meg i en slik situasjon :P
Men jeg blir jo sprøøøøø! Hva skal jeg gjøre da?
Det verste er liksom vitenen om at han oppfører seg sååå bra når han er hos pappan sin, hehe, der er det sjelden noe tull. Hva er det da som gjør at han hos meg klarer å dra frem sine verste sider? Han skriker, hyler, kjefter, tramper i gulvet, bruker ord som han i hvertfall IKKE har lært av meg, og smeller i dører så det ljomer!
Forholdsvis normal oppførsel, helt sikkert, men herlighet så slitsomt! Vel, jeg satser på at perioden snart er over :) Sånne perioder pleier jo ikke å vare evig heller...gjør de vel...?
Tips, råd, gode ideer og tanker tas gledelig imot altså :D
Jeg starter med et prosjekt, og så gidder jeg ikke å fortsette det eller fullføre det. Hjelp? Gode råd? Eller er det rett og slett bare å skjerpe seg? Jeg får vel prøve. Det burde jo ikke være så vanskelig å ta seg tid til å skrive LITT oftere bare. Nå som jeg er delvis arbeidsledig og greier :P Jepp, det er jeg. Behovet for vikarer på jobben min kommer nok fortsatt til å være der, og jeg klamrer meg nok fast en stund til, men det blir så slitsomt å gå og ikke vite fra uke til uke hvor mye jobb jeg har, så nå søker jeg andre jobber, selv om jeg egentlig ikke har lyst.
Sendte min første søknad via mail for nøyaktig to minutter siden forresten, og guriland så skummelt det var å trykke på SEND-knappen!!! Ti minutter tok det meg før jeg turde! Jeg kan jo risikere å måtte dra på intervju, hehe, og det er jo skumle greier!! Huff, jeg er helt klart ikke laget for å søke jobber altså...
Akkurat i dag jobber jeg ikke, selv om de ringte og spurte om jeg hadde mulighet noen timer. Jeg skal på et par møter utpå dagen i dag, derfor måtte jeg si nei. Liker ikke å si nei. Da bruker de jo noen andre, og det vil jeg ikke. Men men, noen ganger må jeg faktisk gjennomføre de planene jeg allerede har for dagen, slik er det bare.
Sånn bortsett fra de to møtene i dag, så har jeg ingenting spesielt fore. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle være flink og holde på litt med et annet prosjekt jeg driver med. Jeg skriver bok. Men det går treeegt. Som alt annet med meg. Jeg er en ekstremt treg person, på alle mulige måter. Noen ganger er det greit å være treg, men i andre tilfeller syns jeg det hadde vært supert om jeg kunne være litt raskere. Men det er ikke alltid jeg kan endre på det heller, enten jeg vil eller ikke.
Men altså, tilbake til boken min. Jeg har ikke skrevet mye i det hele tatt, men tankene om boken surrer i bakhodet mitt mer eller mindre 24 timer i døgnet, og jeg håper jeg kan klare å få den ferdig før jeg er gammel og grå i det minste.
Om jeg skal prøve å gi den ut? Det er jeg usikker på. Spørs nok om selvtilliten er stor nok til at jeg tør å sende den avgårde. Vel vel, den som lever får se. Som sagt går det ikke særlig fort, så jeg har god tid til å bestemme meg for akkurat det.
Over til noe helt annet. Er det noen som kan fortelle meg hva man gjør med en 7 1/2-åring som til tider oppfører seg som om han skulle vært 13 år og midt i den verste puberteten, med nesten alt hva det innebærer?? Ja, jeg snakker om sønnen min ja. Han har perioder der han driver den stakkars moren sin til vanvidd! Vi krangler så busta fyker, og det blir antakeligvis ikke noe bedre av at jeg blir direkte barnslig og så upedagogisk at mine kollegaer ville blitt sjokkert om de hadde sett meg i en slik situasjon :P
Men jeg blir jo sprøøøøø! Hva skal jeg gjøre da?
Det verste er liksom vitenen om at han oppfører seg sååå bra når han er hos pappan sin, hehe, der er det sjelden noe tull. Hva er det da som gjør at han hos meg klarer å dra frem sine verste sider? Han skriker, hyler, kjefter, tramper i gulvet, bruker ord som han i hvertfall IKKE har lært av meg, og smeller i dører så det ljomer!
Forholdsvis normal oppførsel, helt sikkert, men herlighet så slitsomt! Vel, jeg satser på at perioden snart er over :) Sånne perioder pleier jo ikke å vare evig heller...gjør de vel...?
Tips, råd, gode ideer og tanker tas gledelig imot altså :D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
