Eeh...jaja, så mye for en aktiv blogg ;P

Jeg som var sååå sikker på at denne bloggen kom til å bli skrevet i temmelig ofte... Tok feil jeg gitt! Men jeg har vært nettløs i mer enn én mnd da, så det er litt av grunnen. Resten av grunnen er nok dessverre (tøft å innrømme det for meg selv!) at jeg er en liiiiten smule lat!
Jeg starter med et prosjekt, og så gidder jeg ikke å fortsette det eller fullføre det. Hjelp? Gode råd? Eller er det rett og slett bare å skjerpe seg? Jeg får vel prøve. Det burde jo ikke være så vanskelig å ta seg tid til å skrive LITT oftere bare. Nå som jeg er delvis arbeidsledig og greier :P Jepp, det er jeg. Behovet for vikarer på jobben min kommer nok fortsatt til å være der, og jeg klamrer meg nok fast en stund til, men det blir så slitsomt å gå og ikke vite fra uke til uke hvor mye jobb jeg har, så nå søker jeg andre jobber, selv om jeg egentlig ikke har lyst.
Sendte min første søknad via mail for nøyaktig to minutter siden forresten, og guriland så skummelt det var å trykke på SEND-knappen!!! Ti minutter tok det meg før jeg turde! Jeg kan jo risikere å måtte dra på intervju, hehe, og det er jo skumle greier!! Huff, jeg er helt klart ikke laget for å søke jobber altså...

Akkurat i dag jobber jeg ikke, selv om de ringte og spurte om jeg hadde mulighet noen timer. Jeg skal på et par møter utpå dagen i dag, derfor måtte jeg si nei. Liker ikke å si nei. Da bruker de jo noen andre, og det vil jeg ikke. Men men, noen ganger må jeg faktisk gjennomføre de planene jeg allerede har for dagen, slik er det bare.
Sånn bortsett fra de to møtene i dag, så har jeg ingenting spesielt fore. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle være flink og holde på litt med et annet prosjekt jeg driver med. Jeg skriver bok. Men det går treeegt. Som alt annet med meg. Jeg er en ekstremt treg person, på alle mulige måter. Noen ganger er det greit å være treg, men i andre tilfeller syns jeg det hadde vært supert om jeg kunne være litt raskere. Men det er ikke alltid jeg kan endre på det heller, enten jeg vil eller ikke.
Men altså, tilbake til boken min. Jeg har ikke skrevet mye i det hele tatt, men tankene om boken surrer i bakhodet mitt mer eller mindre 24 timer i døgnet, og jeg håper jeg kan klare å få den ferdig før jeg er gammel og grå i det minste.
Om jeg skal prøve å gi den ut? Det er jeg usikker på. Spørs nok om selvtilliten er stor nok til at jeg tør å sende den avgårde. Vel vel, den som lever får se. Som sagt går det ikke særlig fort, så jeg har god tid til å bestemme meg for akkurat det.

Over til noe helt annet. Er det noen som kan fortelle meg hva man gjør med en 7 1/2-åring som til tider oppfører seg som om han skulle vært 13 år og midt i den verste puberteten, med nesten alt hva det innebærer?? Ja, jeg snakker om sønnen min ja. Han har perioder der han driver den stakkars moren sin til vanvidd! Vi krangler så busta fyker, og det blir antakeligvis ikke noe bedre av at jeg blir direkte barnslig og så upedagogisk at mine kollegaer ville blitt sjokkert om de hadde sett meg i en slik situasjon :P
Men jeg blir jo sprøøøøø! Hva skal jeg gjøre da?
Det verste er liksom vitenen om at han oppfører seg sååå bra når han er hos pappan sin, hehe, der er det sjelden noe tull. Hva er det da som gjør at han hos meg klarer å dra frem sine verste sider? Han skriker, hyler, kjefter, tramper i gulvet, bruker ord som han i hvertfall IKKE har lært av meg, og smeller i dører så det ljomer!
Forholdsvis normal oppførsel, helt sikkert, men herlighet så slitsomt! Vel, jeg satser på at perioden snart er over :) Sånne perioder pleier jo ikke å vare evig heller...gjør de vel...?
Tips, råd, gode ideer og tanker tas gledelig imot altså :D