Så satt jeg her igjen...

Føler ikke at jeg har noe å komme med i dag...
Jeg er sur og gretten, sliten og lei, irritabel og grinete, slapp og trøtt.
Say no more...

Dette går jo så det suser!

Skriver litt igjen jeg!
Akkurat nå sitter jeg og funderer på noe svært viktig.
Skal jeg vise det nyeste eller det eldste innlegget først i bloggen min?? Det er et utrolig vanskelig valg akkurat det der altså... Jeg vil jo egentlig at folk skal lese mitt første innlegg først, og ikke det siste, men hvis jeg har det første først og ikke det siste først, så kan det jo tenkes at folk ikke gidder å scrolle seg nedover siden, og da går de jo glipp av mye interessant lesing :P ...eeehh...
Nei, jeg tror jaggu jeg lar det være som det er jeg, og har det siste først, slik de fleste har. Og så glemmer jeg at jeg har sittet og brukt masse tid på å tenke på det, for det var jo faktisk helt poengløst.

Klokka er nå halv ett om natten, natt til tirsdag. Burde vel ærlig talt sove nå, men det har jeg faktisk ikke særlig mye lyst til. Reno Christopher er hos pappa'n sin, jeg har en av mine arbeidsledige dager i morgen, og skal ikke opp så tidlig uansett. Da er det utrolig deilig å sitte her med musikk og en kopp kaffe latte, mens jeg synger og koser meg og slapper heeelt av. Ingen bekymringer. Eller jo, bekymringer har man vel alltids, men når jeg sitter sånn, så har jeg lettere for å skyve unna tankene på alt det ekle og kjipe. Tenker nok på det sånn ellers i hverdagen, syns jeg. Det er nok av problemer å forholde seg til ja.
Hvordan en vakker, flott, intelligent og smart jente som meg kan ha bekymringer?? Ja, det kan dere jammen lure på! Jeg spør meg selv det samme spørsmålet hver eneste dag jeg, men jeg har ennå ikke klart å komme frem til en fornuftig løsning på det... ;)
Huff, nei, for å være ærlig, så er det akkurat nå for tiden en del problemer og vonde hendelser som nesten klarer å vinne over alt det gode i livet mitt, og jeg sliter litt med å holde humøret oppe. Men som vanlig prøver jeg å ta tingene med et smil (på utsiden), og ser fremover. Alle problemer kan overvinnes, har jeg lært! Jeg gjør i allefall så godt jeg kan!

Jeg har forresten funnet ut at det ser mye lettere ut enn det er, å lage en blogg. Eller er det kanskje jeg som er litt klønete? Hva skal jeg ha med i bloggen da liksom? Kan ikke bare sitte og skrive side opp og side ned med vissvass heller. Det blir ikke særlig interessant etterhvert da. Noen linker og slikt er kanskje kjekt å ha med. Ok, da har jeg noe å gjøre utover natten. Gå på linke-jakt!
Og nå sier jeg takk for meg, ellers blir det bare uinteressant vrøvl, merker jeg.

Eeh...jaja, så mye for en aktiv blogg ;P

Jeg som var sååå sikker på at denne bloggen kom til å bli skrevet i temmelig ofte... Tok feil jeg gitt! Men jeg har vært nettløs i mer enn én mnd da, så det er litt av grunnen. Resten av grunnen er nok dessverre (tøft å innrømme det for meg selv!) at jeg er en liiiiten smule lat!
Jeg starter med et prosjekt, og så gidder jeg ikke å fortsette det eller fullføre det. Hjelp? Gode råd? Eller er det rett og slett bare å skjerpe seg? Jeg får vel prøve. Det burde jo ikke være så vanskelig å ta seg tid til å skrive LITT oftere bare. Nå som jeg er delvis arbeidsledig og greier :P Jepp, det er jeg. Behovet for vikarer på jobben min kommer nok fortsatt til å være der, og jeg klamrer meg nok fast en stund til, men det blir så slitsomt å gå og ikke vite fra uke til uke hvor mye jobb jeg har, så nå søker jeg andre jobber, selv om jeg egentlig ikke har lyst.
Sendte min første søknad via mail for nøyaktig to minutter siden forresten, og guriland så skummelt det var å trykke på SEND-knappen!!! Ti minutter tok det meg før jeg turde! Jeg kan jo risikere å måtte dra på intervju, hehe, og det er jo skumle greier!! Huff, jeg er helt klart ikke laget for å søke jobber altså...

Akkurat i dag jobber jeg ikke, selv om de ringte og spurte om jeg hadde mulighet noen timer. Jeg skal på et par møter utpå dagen i dag, derfor måtte jeg si nei. Liker ikke å si nei. Da bruker de jo noen andre, og det vil jeg ikke. Men men, noen ganger må jeg faktisk gjennomføre de planene jeg allerede har for dagen, slik er det bare.
Sånn bortsett fra de to møtene i dag, så har jeg ingenting spesielt fore. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle være flink og holde på litt med et annet prosjekt jeg driver med. Jeg skriver bok. Men det går treeegt. Som alt annet med meg. Jeg er en ekstremt treg person, på alle mulige måter. Noen ganger er det greit å være treg, men i andre tilfeller syns jeg det hadde vært supert om jeg kunne være litt raskere. Men det er ikke alltid jeg kan endre på det heller, enten jeg vil eller ikke.
Men altså, tilbake til boken min. Jeg har ikke skrevet mye i det hele tatt, men tankene om boken surrer i bakhodet mitt mer eller mindre 24 timer i døgnet, og jeg håper jeg kan klare å få den ferdig før jeg er gammel og grå i det minste.
Om jeg skal prøve å gi den ut? Det er jeg usikker på. Spørs nok om selvtilliten er stor nok til at jeg tør å sende den avgårde. Vel vel, den som lever får se. Som sagt går det ikke særlig fort, så jeg har god tid til å bestemme meg for akkurat det.

Over til noe helt annet. Er det noen som kan fortelle meg hva man gjør med en 7 1/2-åring som til tider oppfører seg som om han skulle vært 13 år og midt i den verste puberteten, med nesten alt hva det innebærer?? Ja, jeg snakker om sønnen min ja. Han har perioder der han driver den stakkars moren sin til vanvidd! Vi krangler så busta fyker, og det blir antakeligvis ikke noe bedre av at jeg blir direkte barnslig og så upedagogisk at mine kollegaer ville blitt sjokkert om de hadde sett meg i en slik situasjon :P
Men jeg blir jo sprøøøøø! Hva skal jeg gjøre da?
Det verste er liksom vitenen om at han oppfører seg sååå bra når han er hos pappan sin, hehe, der er det sjelden noe tull. Hva er det da som gjør at han hos meg klarer å dra frem sine verste sider? Han skriker, hyler, kjefter, tramper i gulvet, bruker ord som han i hvertfall IKKE har lært av meg, og smeller i dører så det ljomer!
Forholdsvis normal oppførsel, helt sikkert, men herlighet så slitsomt! Vel, jeg satser på at perioden snart er over :) Sånne perioder pleier jo ikke å vare evig heller...gjør de vel...?
Tips, råd, gode ideer og tanker tas gledelig imot altså :D

Natterangler

Hvorfor har klokka en tendens til å gå så sinnsykt fort i helgene?
Spesielt på kvelden når man sitter alene og enten ser litt på tv, chatter litt på nett, hører på musikk, maler, tegner, skriver eller gjør andre mer eller mindre uinteressante ting... Så fort man har fått barnet i seng, går tiden dobbelt så fort, og vips så er klokka midt på natten! Merkelig fenomen det der altså. Det er vel en av de tingene man (i allefall jeg!) aldri kommer til å forstå.

Det er jo forsåvidt ikke noe problem å sitte våken til sent på kveld, eller langt på natt, men krisen kommer jo neste morgen, sammen med angeren, når man innser at man faktisk ikke kan sove hele dagen fordi man har barn (og katter) som krever oppmerksomhet og ikke minst mat, og en leilighet som skulle vært ryddet, klær som skulle vært vasket og støvdotter som fyker oppover veggene hver gang noen beveger seg i rommet. Og tro meg! Med 6 katter i hus, så er det mye bevegelse, og støvdottene får nesten ikke tid til å legge seg engang, før de fyker videre, deler seg, sprer seg...

Det aller verste med "dagen derpå", altså etter en sen natt, uten noen form for fest eller andre sprell, bare god gammeldags sløving og forskjellige former for avslapping, det er å stå opp, trøtt og uggen i kroppen, for så å komme inn i stua, der kattedoen står rett innenfor døra. Kan dere tenke dere hvilken lukt som slår imot en når døren åpnes?? 6 katter driter mye i løpet av en natt!
Nå er det sikkert mange som tenker at doen kanskje ikke burde være plassert akkurat der, hvis det er så plagsomt, men jo, det må den.
Tenkte en stund på å la doen stå på badet, men ombestemte meg ganske raskt. Det lille badet vårt er nå kattefritt område, fordi det er okkupert av et alltid overfylt tørkestativ, samt diverse annet som bruker å være på de fleste bad.
Tidligere sto det samme tørkestativet i den ene stua, men katter ELSKER klær som henger til tørk, vet dere det?? De syns det er utrolig moro å klatre i klærne, og mine klær klarer dessverre ikke å klamre seg fast til de få intakte tørkesnorene, så de havner temmelig raskt på gulvet, og små katter syns jo bare det er såå godt å ligge oppå halvtørre klær og virkelig kose seg!
Jeg fant ut at det er bedre med drittlukt om morgenen, enn å gå på jobb i klær som ser ut som de har pels...

Men tilbake til problemstillingen "sene netter". Hva skal et stakkars menneske gjøre da, når kveldstimene og nattetimene er den tiden da kroppen finner ut at nå er den ikke sliten likevel, så nå kan den boble over av energi, og hjernen slår gledelig følge og blir så full av kreativitet at det halve nesten kunne vært nok...?
Det er jo på denne tiden det er kjekt å sitte med ting som man ikke føler man rekker i løpet av dagen, fordi man jakter på de hersens hybelkaninene og tømmer kattedoer hele tiden.
Vel vel, som sagt, jeg kommer aldri til å bli klok på hverken klokka eller kroppens mysterier...
Og nå er det leggetid, for klokka har gått alt for fort igjen og er over 3! ;)

Sløvedag

I dag er vi hjemme, både RC og jeg. Jeg har ligget våken hele natten med øreverk og hodepine, RC våknet i dag med feber og hodepine.
Egentlig er det utrolig hvor dårlig fantasien min plutselig blir hver gang jeg er i dårlig form. Sikkert mye artig vi kunne ha funnet på her hjemme i dag, men det eneste vi har gjort hittil er å se på tv og spille dataspill.
I kista mi ligger det både lerreter og maling og pensler og diverse annet hobbymateriell som bare skriker etter å bli brukt, men det frister ikke. Selv om det nå strengt tatt snart er på tide å sette i gang med det, så familien kanskje får noen julegaver til jul...
Nå har jeg endelig funnet ut hva jeg skal gi til min sære lille sønn til jul også, men jeg kan ikke skrive det her, for han sniker omkring meg...Utrolig teit at de lærer å lese på skolen for tiden. Mye vanskeligere å holde ting hemmelig nå altså :P hehe...
Får nok levere en liten klage til lærerne en dag, og spørre hvorfor i alle dager de driver og lærer sønnen min så mye rart.

Nå er det tid for kakao og popcorn og disneyfilm her. Må jo kose oss litt når vi først er hjemme, ikke sant?

Ok, here we go...

Jeg har egentlig sagt lenge at jeg aldri kommer til å opprette noen som helst form for blogg. Hvorfor skulle jeg det liksom, har jeg tenkt...

Vel vel, nå er jeg her da...men jeg lover hverken det ene eller det andre. Er ikke engang sikkert jeg kommer til å bruke bloggen noe særlig. Hvis jeg ikke finner ut at det er kjempeartig da. Sjansen er jo der. Med mine skriveglade fingre, og mitt overfylte hode, så er faktisk sjansen temmelig stor også, når jeg tenker etter.
*tenker* Jupp. Stor sjanse for at det likevel kommer til å bli en del innlegg i denne bloggen.
Jo mer jeg tenker på det, jo smartere syns jeg det var å opprette den. Jaggu er jeg lur ja. Ingen tvil om det. Den kommer nok til å bli MYE brukt, føler jeg.
Men jeg vet ikke helt ennå hvor personlig den vil bli da. Blir den for personlig, føler jeg jo at jeg ikke kan vise den til alle og enhver...og det som er moro med en blogg er jo nettopp det å gi folk flest muligheten til å lese (og kommentere) alt det interessante jeg har å skrible ned. Så vi får se. Nå er jeg i allefall i gang! Gleder meg til å fortsette!